|
|
|
|
For oss, hvis vi kan forstå hav denne muligheten er; hvis vi kan forstå hva dette betyr. Og nærme oss denne muligheten med ære, med frihet, med vår lengsel etter å bli fri.
|
Kanskje det er slik at I dette livet er det lett å tillate å bli plaget. Og ikke bare er det lett å tillate å bli plaget, å bli torturert, men faktisk å bli vant til det. Og ikke bare er det lett å bli vant til det, men faktisk å begynne å akseptere dette som en del av livet. Så mange mennesker, når ting går galt: ”Sånn er livet”. |
Og jeg må alltid mine folk på at dette ikke er sant, sånn er ikke livet.
|
Og å våkne opp fra denne dypeste følelsen og akseptere DEN virkeligheten, ikke torturens og smertens og lidelsens virkelighet. Fordi ømheten i all skapelse vitner mot dette. Lukten av en blomst, soloppgangens rødme, stjernens glitter, månens lys, den vakre blå himmelen…. vitner ikke om dette – er ikke symboler på smerte og lidelse. |
|
Vår visdom, beklager å matte si det – ligger ikke I å kunne memorisere et leksikon, men vår visdom er å lære om de enkle ting i livet. Denne Kunnskapen, dette feltet for Kunnskap og Mester, dette er den verden som vil følge deg til ditt siste åndedrett. Tenk på det. |
Ikke
noe annet, ikke noe annet du kan eller vet vil være deg til noen
nytte. Og det som du vet om denne enkeltheten, denne skjønnheten,
denne stillheten, denne tilliten, vil ikke bare hjelpe deg hver eneste
dag av livet ditt, hvert eneste øyeblikk i livet ditt – men
til og med i det siste øyeblikket av dette livet. |
Fordi det er sant. Det er reelt, dette er hva realitet er. Ikke en falsk realitet som forandrer seg fra en dag til den neste, det er ikke realitet. Det er ikke sannhet. I dette øyeblikket er det dette jeg kan gjøre – jeg kan fylle meg selv, jeg kan fylle meg selv med denne perfeksjonen.
|
Og DET er å oppnå et mål i livet. |