Det jeg snakker om er noe som er enkelt og likevel dyptgående.
Noen synes kanskje det er for enkelt, men det betyr ikke at det ikke er viktig.
Jeg snakker om enkelheten ved pusten og hver dags kommen og gåen i livet ditt.
Jeg minner folk på at hver dag som kommer er en av de mest verdifulle gavene de noensinne vil motta.
Uforlignelig.
For mange gir dette mening, og likevel gir det ikke mening. Vi vet at hver dag er viktig, men det er ikke slik vi godtar det. Viktigheten av en dag baseres på hva vi har oppnådd.
Vårt liv har blitt plassert på en vektskål, og loddene som måler det har blitt gitt oss av denne verden.
Alt blir bedømt etter fiasko eller suksess.
Likevel har vi fått en kostbar gave. Vi har jubileer og bursdager, og vi gir hverandre gaver. Men ville du gi en gorilla noe kostbart som en diamantring? Hvorfor ikke? En gorilla har fingre akkurat som deg, men en gorilla ville aldri forstått verdien av den.
Gi en gorilla en diamantring, og den vil prøve å smake på den, finne den usmakelig, og sannsynligvis kaste den bort.
Er vi som en gorilla som har fått livets diamantring?
På mange måter gjør vi det samme—smaker på den og sier: "Livet mitt er ikke bra. Jeg må gjøre dette. Jeg må oppnå dette. Jeg må klatre dette. Jeg må være der. Jeg må ha denne tittelen. Jeg må ha dette og hint i livet mitt."
Og det som glemmes er verdien av eksistensen, verdien av dette pusten som kommer hvert øyeblikk og velsigner oss.
Dette er velsignelsen. Men vi vet ikke hvordan vi skal godta den.
Vi gjør alt betinget i livene våre:
"Du er en god sønn eller datter hvis du gjør dette, dette og dette. Du er en god kone eller god mann hvis du gjør dette, dette og dette. Og du er en god venn hvis du gjør dette, dette og dette..."
Men pusten har ingen betingelser. Når vi får pusten, blir vi ikke fortalt: "Jeg gir deg denne pusten hvis du gjør dette og dette." Den gis fritt, uten dom.
Når du ser i speilet, spør ansiktet du ser på ikke om dom.
Det spør om beundring. Det spør om aksept—aksept av dette livet, aksept av denne pusten, aksept av denne hjertets enkle tørst.
Gleden du leter etter, som du søker etter hver dag,
leter etter deg—for å omfavne deg, akseptere deg, og oppfylle deg. Jeg er her for å fortelle deg at freden du leter etter er inni deg.
Oppdag dette livet du har levd.
Oppdag det slik det er ment å leves—inngi glede, i takknemlighet, i skjønnhet. Oppdag potensialet i hver dag. Oppdag rytmen mens solen skinner på horisonten, lyset kommer, og oppvåkning skjer; og så kommer solnedgangen og søvnen—alt blir slettet og en annen dag begynner.
Oppdag det.
Det er dette eksistensen handler om. Det er dette fred handler om, for fred er ikke i går og fred er ikke i morgen, men fred er i dag.
I morgen er forventning.
I går er bare minner.
Og i dag er gaven. Den sanneste gaven. Den viktigste gaven.
— Prem Rawat