Det er alltid en stor ære å tale til dem som vil lære noe om dette livet. Jeg vil fortelle dere en enkel historie.

En gang fantes det et utsøkt musikkinstrument.

Når det ble spilt laget det den vidunderligste lyd.

Så begynte menneskene å se på ”nye og annerledes” instrumenter, og de inviterte andre musikere til å komme å spille.

Musikerne kom og hadde med seg trommene sine, fløytene og gitarene.

Snart var det ingen som visste hvordan man spilte dette ene, spesielle instrumentet, og folk begynte å spørre seg, ”Hva er det som er så bra med dette instrumentet?”

Det var vakkert og pirret nysgjerrigheten deres, men litt etter litt begynte det å samle støv, for det var bortglemt og var blitt ustemt.

Så en dag kom noen og sa, “Hvorfor har dere lagt vekk dette vakreste instrumentet?”

Folk så på ham i undring, ”Hvilket instrument?” Trommene er alle stemte, fløytene er veldig bra, fiolinene er perfekte, pianoet er velstemt.

Han svarte, ”husker dere ikke DETTE instrumentet? Det er på grunn av dette instrumentet at dere ble interessert i musikk, at dere bygget dette stedet og samlet dere for å lytte til det. Nå som nysgjerrigheten deres har ledet dere til noe nytt og annerledes har dere ignorert det.”

“Hva er så spesielt med dette instrumentet?” spurte de.

Mannen svarte, ”La meg vise dere.” Han renset instrumentet og det begynte å skinne.

Vi glemmer. Vi ser bare den utvendige skitten.

Personen som vet kan se gjennom skitten. Han kan tørke av støvet og fornye dets skjønnhet, dets gnist, dets stil, dets ære.

Så gjorde han det aller viktigste – han stemte det. Om et instrument skal kunne lyde godt, må det stemmes.

Etter å ha stemt det ga han det tilbake til folkene og sa, “Nå kan dere spille.”

De svarte, ”Vi vet ikke hvordan.”

”Stryk med fingrene,” sa han, ”og det vil begynne å lyde.”

”Lytt. Dere vil høre.”
Når de begynte å spille ble de lamslåtte av den nydelige lyden. Her var et instrument som virkelig kunne nå inn til hjertet.

Hva er dette instrumentet?

Det er du.

I din streben etter alt ”nytt og annerledes” har du glemt deg selv.

Alt dreier seg om glansen av alt ”nytt og annerledes”, alt bortsett fra dette instrumentet, dette livet. Bortsett fra dette hjertet.

Alt annet får prioritet. Fra morgen til kveld sier du, ”Jeg må få gjort dette. Jeg må få gjort hint.” Er du noe sted på den listen? Nummer 10? 20? 100?

Nei. Ingen steder.

Når dette instrumentet er stemt og du begynner å spille, så vil du høre en melodi – melodien av din egen pust.

Det er veldig enkelt.

Det du leter etter, det du trenger, er inni deg, men på grunn av glemsel har det blitt ustemt.

Når det er stemt vil du kunne glede deg over potensialet i dette instrumentet.

Dette er ditt liv. Finn den tilfredsheten.

Så mye skylder du deg selv.

Hvis du vil bli rik, så begynne med deg selv.

Den første gjelden som du må betale er gjelden til hjertet ditt – dets ønske, dets vilje til å bli tilfredsstilt.

Det er ikke noe stort ønske.
Det er enkelt.
Bli tilfreds.

Maharaji

Utdrag fra taler og artikler av Prem Rawat siste ti år. Herr Rawat har talt til millioner av mennesker i over 50 land om det å ha egenkunnskap.